Her er en prøve.

Gardsbesøket

Av hensyn til taushetsplikta, har jeg valgt å kalle barna “Harald” og “Arne”.

Min fortelling er fra i høst. Et av barna skulle på dette tidspunktet slutte å sove på dagen. Harald er en aktiv liten gutt på 2,5 år. Han er veldig interessert i traktorer og ellers det andre som er på gården min.

Denne dagen var vi forholdsvis mange på jobb. De andre barna på avdelingen skulle sove, så jeg tok med meg Harald ut. I det vi gikk mot porten, skrek en annen gutt, Arne 5,3 år, om han kunne få være med oss. Ingen ting var planlagt der vi tuslet av sted. Det var Harald som foreslo at vi skulle gå til meg for å se på kuene, og det ble det til. På veien snakket de veldig mye om at de skulle inn til kuene å kose med dem. Det var 2 modige gutter som gikk på hver side av meg.

Vi tok oss god tid å så på noen sauer som gikk på et jorde. En lastebil der bare førerhuset var igjen, vekket stor undring hos de små guttene. Vi så på traktorer, rundballpresse og diverse redskaper. Arne satte seg på mopeden, mens Harald nøyde seg med å se på. Vi møtte på katten, da vi var på tur inn i fjøset, men da var ikke guttene like tøffe lenger. Kuene vart nok litt for skumle.

Etter hvert som vi hadde sett på det som kunne sees på, gikk vi tilbake til barnehagen. Vi snakket om at dette måtte være vår lille hemmelighet og at de ikke måtte fortelle de andre barna hvor vi hadde vært. Det første de gjorde, var å skrike ut hva de hadde gjort i full begeistring. Det var tydelig at de hadde hatt det bra, med mange inntrykk.

Mine refleksjoner

Jeg valgte å sette alle punktene sammen i en refleksjon.

Det var veldig godt for Harald å komme seg ut på tur, han er en gutt som fungerer best i små grupper. Han trenger å øve seg på å være med flere. Dette med å vente på tur og det å ta hensyn til andre, er noe vi må jobbe med for å lære Harald.

Han er aktiv, og krever mye oppmerksomhet fra både oss voksne, og de andre barna. Siden han har store behov for å bli sett og hørt, mener jeg at vi må vise han at vi både ser og hører han, i den grad at han ikke utnytter seg av det, eller det går ut over de andre barna. Ros er alltid viktig! Han får som regel med seg det som skjer rundt han uansett hva han driver med, så integrering i leken med de andre barna er noe vi kan observere.

Jeg tror at om Harald hadde måtte forholde seg til mange barn denne turen, hadde han nok gått glipp av mye av læringen han fikk under turen. Her hadde han kun meg og det andre barnet og forholde seg til. F.eks. når vi skulle krysse vegen og være i trafikken. Regler og forståelse hadde nok blitt vanskeligere for han om han samtidig måtte passe på å få oppmerksomhet, han kunne ha følelsen av å bli sett uten å måtte kjempe for det.

Så fort vi kom utenfor barnehageporten, la jeg merke til at det kom en slags ro over han;

-         Han snakket med rolig og behersket stemme.

-         Han lyttet til Arne og meg uten å avbryte.

-         Han gjorde ingen forsøk på å trekke til seg hånda, og gikk ved siden av meg hele turen.

Harald er i utgangspunktet en modig og tøff gutt som ikke vil vise at han er redd for noe, men så fort vi kom inn i fjøset ble han veldig skeptisk, til tross for at han mange ganger i barnehagen har snakka om at “kuer er ikke farlige!”. Han sa ingenting, men det var mye høye lyder og ukjente lukter der, som kanskje kunne gjøre til at han vegret seg.

Hjemme er de veldig fornøyde med at vi har mulighet til å gjøre ting som dette, siden han har så glede av det, og mor ikke har muligheten til å gjøre slike ting sammen med han ellers. Mor har fortalt at han, nesten hver dag, snakker om kuene i fjøset hos meg. Hun setter stor pris på at han får oppleve f.eks. dyr og traktorer!(Rammeplan 1,6 side 18,samarbeid med barnas hjem.)

Det å ta Harald med på slike turer utenfor barnehagen er noe vi må prioritere, og gjøre mer. I barnehagen er medvirkning viktig, det at barna får være med å forme dagen har stor betydning for både læring og mestringsfølelse.(Rammeplan 1,5 side 17,barns medvirkning og 1.9 side 23, mestring) Det var Harald selv som foreslo turen, og det at han fikk gjøre noe han liker er viktig for han. Når han opplever at han er med på å bestemme, skaper det relasjoner mellom meg og han, han og barnehagen, samt han og Arne. Relasjoner er med på å bygge trygghet og tillit, og det er viktig for at dagen skal fungere, for alle sammen.

Barnehagen vår er så heldig å ha et stort nærområde vi kan benytte oss av.(Rammeplan 3.6 side 47,nærmiljø og samfunn). Jeg bor i gangavstand til barnehagen, så vi benytter oss av et gårdsbesøk en gang i blant. Da får de seg en liten gå-tur, samtidig som de får brukt sansene sine på gården, se på dyrene, kjenne og lukte på dem, de får høre lyden av traktoren og dyra og føle på hvordan det er utenfor barnehagen. Jeg mener at dette er kjempeviktig, ikke alle barn har tatt på et dyr før.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring.(Rammeplan1.4 s 16.)

Begrepet om anerkjennelse knyttes til Berit Baes teori om relasjoner mellom voksne og barn i barnehagekonteksten. Anerkjennelse er forankret i prinsippet om gjensidig likeverd mellom mennesker. Gjensidig likeverd er en relasjon hvor partene henvender seg til hverandre som subjekter, med respekt for hverandres opplevelser og intensjoner. ( Småbarnspedagogikk og praksisfortellinger av Fennefoss og Jansen. s49).

Danning er en livslang prosess som skapes i samvær med andre mennesker gjennom hele livet.( Inge Eidsvåg.)

Turen var bra, først og fremst fordi Harald hadde en så fin opplevelse. Han trengte ikke føle at han måtte kjempe for oppmerksomheten, noe han ville gjort om flere hadde vært rundt ham. Turen tok ca. to timer, og i løpet av denne tiden slapp han å høre en eneste irettesettelse.      

Tanker om kurset.

Hva jeg tenker om kurset akkurat nå?
Hjelp!  Hva har jeg starta på? Det er jo mange år sea e gjekk på skola. Å måtte lesa om ting som e ska kunne huske ettepå. Sit o vrir hjerna mi ko e ska skrive o høre på ko iherdigt følk rundt meg sit o trykke på tastaturet.Når e fekk høre at eksamen va muntlig vart e glad. Føle at e er betre te o uttrykke meg muntlig enn skriftelig.

Mine forventninger til studiet.

Rett og slett heve min kompetanse i bhg.
Bli kjent med nye folk.

Håper at eg bidreg
til å gjera ein god jobb med barna og er ein ålreit medarbeider.